Alle inn i gymsalen!

Ribbevegger, bukk, matter, skuespillere i joggedresser… Er det bedriftsidrettslaget til DNS som trener her? Nei, dette er en ganske spesiell versjon av Shakespeares «Kong Lear»!

lear

lear2

lear3

lear4

lear5

lear6

I rollene møter vi blant andre «Bamse» Bjørn Willberg Andersen, Katrine Dale, Julia Bache-Wiig, Yvonne Øyen, Kristoffer Sagmo Aalberg og Gerald Pettersen. Regien er ved den kjente Shakespeare-tolkeren Tim Carroll. Han har villet skape en oppsetning der tilskuerne kan være med på å påvirke det som skjer på scenen. Hver forestilling blir forskjellig, skuespillerne vet aldri helt hva som venter dem idet det hele starter.

Synes du det høres fristende ut å for en gangs skyld kunne sitte i en gymsal, vel vitende om at ingen kommer til å be deg om å løpe ti runder, eller dusje i andres påsyn? Sitte der og nyte en av historiens største klassikere, i en versjon som er få forunt? Få en unik sjanse til å komme tett innpå aktørene, se et resultat bli til foran øynene på deg, samtidig som alle i rommet opplever det som skjer der og da for første gang? Ja, så kom innom Teaterkjelleren en kveld, da vel! Kong Lear og undersåttene hans vil ta godt imot deg!

Premiere i kveld, 17.01.

Foto: Thor Brødreskift

Ane Berentsen

Reklamer

Høst

image

«Det er en mørk og stormfull aften» som det heter, en særdeles våt og kald kveld i Bergen by. Men selv om regnet høljer ned utenfor og alt ser nokså grått ut, er det da noe å se frem til i tiden som kommer. Ikke minst på Den Nationale Scene. Allerede på onsdag, 20.11, lanserer vi programmet vårt for 2014. Noe er alt avslørt, Reksten, firmaets mann som har premiere over nyttår, Sånne som oss som kommer i mai, og musikalen om Hellemyrsfolket, som vi får se neste høst. Mye mer blir presentert på onsdag, så dette blir veldig spennende. Også har vi Diktatorfruer å glede oss til, med premiere på Lille Scene 30.nov.

Så det skjer da noe kjekt om høsten også. Det å sitte i en varm og fin teatersal og få med seg et godt stykke slår de fleste utendørsaktiviteter på en kveld som denne, det mener hvertfall vi på DNS! Velkommen i teateret!

– Ane Berentsen

Lørdagscafé i vestibylen

Lørdag den 2. november kl. 12.00 inviterer vi til lørdagscafé i vestibylen på DNS. Skuespiller Bjørn Willberg Andersen presenterer nye ansikter på teateret.

nyeansikter

Ine Marie Wilmann (Anne Frank fra Anne Franks Dagbok) , Ingvild Holthe Bygdnes (Marion fra Robin Hoods Hjerte), Herman Bernhoft (Peter van Damm fra Anne Franks Dagbok) og Ole Martin Aune Nilsen (Guy of Gisbourne m.fl. fra Robin Hoods Hjerte) serverer dikt, viser og prosa som ligger deres hjerte nær. Dette blir kjekt, det er bare å komme! Fri entré.

 

Litt om uken vår

Det skjer mye forskjellig på DNS i løpet av en uke. Her er noen av begivenhetene fra en høstkald og våt uke 43:

 

Mandag skrev flere av landets aviser om stykket Reksten – Firmaets mann, som vi skal sette opp neste år. Stykket, som er inspirert av den berømte rettsaken, får urpremiere 11.januar 2014. Manus og regi er ved Yngve Sundvor.

reksten

 

 

Onsdag hadde vi første langprøve på Lilli Valentin. Nå er det ikke lenge til premieren på Store Scene, dette blir veldig artig. Are Kalvø skrev i sin bok «Syden» om en tidligere oppsetning: «Monologen med Anne Marit Jacobsen var sinnsjukt populær på Nathionaltheatret. Om eg ikkje tek heilt feil, hadde stykket premiere rett etter den andre verdskrigen,og blei ferdigspelt for eit kvarter sidan». Vi satser på at vår versjon med Ragnhild Gudbrandsen i tittelrollen blir minst like minneverdig!

lilli langprøve

 

 

Onsdag hadde vi også første leseprøve på stykket Diktatorfruer – Jeg er som dere, jeg elsker epler. Wenche Kvamme, Rhine Skaanes, Sissel Ingri Tank-Nielsen og Eirik Del Barco Soleglad er klare for å øve inn en satirisk komedie av beste sort. Vi gleder oss til å se mer!

diktatorfruer

 

 

Torsdag morgen hadde vi Husmøte i Teaterkjelleren, altså et møte der alle på huset kan treffes og få informasjon i samme rom. Blant annet informerte teatersjef Agnete G. Haaland og direktør Bente H. Ringstad om tall, fremtidsplaner og diverse annet. Litt bursdagssynging ble det også tid til!

husmoete

 

 

I morgen, lørdag 26. oktober kl. 13, blir det Kabul Auksjon i Logen. Teatersjefen sjøl blir auksjonarius for anledningen. Hjertelig velkommen!

auksjon

Og så er denne DNS-uken over, før en ny tar fatt på mandag. Det blir spennende å se hva den bringer…

Da Emil i Lønneberget og Ole Brumm gikk på teater…

Robin Hoods Hjerte. Jeg er her alene, men føler meg ikke akkurat ensom; salen er stappfull. Ved siden av meg er to små gutter, kanskje seks-syv år gamle, i ferd med å falle til ro i setene sine. De ser seg forundret rundt, legger hodene bakover for å studere det dekorerte taket, vrir seg i setene for å se om de kjenner noen oppe på balkongen bak oss, kikker forventningsfullt på den store scenen der fremme…  Så slukkes lyset, det går en bølge av foreldre-hysj gjennom salen, og forestillingen kan begynne.

De to følger interessert med, stapper i seg smågodt og ser ut til å mene at dette er en helt grei måte å tilbringe en lørdag ettermiddag på. Men så blir det for alvor action på de skrå bredder, idét Robin Hood og Jomfru Marion (forkledd som mann) er klare for kamp. Smågodtposer må vike for viktigere ting nå; den ene gutten har alt reist seg og står i setet sitt. Den andre følger raskt etter.

robin2

«Kem ska vi heie på?!?» Den ene, som jeg i mitt stille sinn har døpt «Emil i Lønneberget», takket være det blonde hodet og det lure smilet, må rope nokså høyt for at kameraten (eller er det kanskje broren?) skal høre ham over musikken.

«Eg heiar på hon!» kommer det kontant fra den andre. Han virker roligere, traustere. Litt som Ole Brumm.

«Då tar eg han!» Emil i Lønneberget hopper opp og ned av spenning nå. Hvem som valgte rett side skal ikke røpes her.

Jeg avslører heller ikke hvordan det hele ender, men såpass kan jeg si, at etter mange kamper, utallige latterkuler, en pause, litt gru, mye smågodt og mange forviklinger, oppstår det søt musikk der fremme i Sherwoodskogen.

Emil vet visst ikke helt hvordan han skal reagere på dette, han prøver først å se en annen vei, men kommer snart frem til at det beste er å synke langt, langt ned i setet, mens hendene dekker øynene. Han kikker bort på kameraten, som fremdeles følger interessert med. Ikke før Emil utbryter et høylytt «Æææsssjjj» rykker Ole Brumm til, slenger seg ned i samme stilling som kompisen, og holder seg for øynene, han også.

«Eg hatar sånn klining!» erklærer Emil selvsikkert.

«Ja, eg og. Sånne jentegreiar…» samtykker Ole Brumm, samtidig som han titter frem mellom fingrene for å få med seg det som skjer på scenen. «Det e skikkeli ekkælt!»

robin3

Snart runger applausen, så kommer lyset på, og teateropplevelsen er over for denne gang. De to små kameratene vil løpe ut av salen, men blir stoppet av en myndig mor som vil ha dem til å rydde rundt plassene sine først. Sukk og stønn, men det er vel best å gjøre som mor sier.

I det jeg smyger meg ut hører jeg Ole Brumms stemme bak meg, prøvende, men forsiktig entusiastisk: «Det var jo bra, då? Alt unntatt kliningen, mener eg?»